Utdanningskapasitet i høyere kunstutdanning

Bakgrunnen for dette notatet er høyst misvisende informasjon i Utsynsmeldingen (Meld. St. 14 (2022-23)) om svært stor vekst i utdanningskapasiteten i høyere kunstnerutdanning.

Jeg vil første redegjøre for feilene som er gjort, og deretter gi et bedre tallgrunnlag for å vurdere veksten. Kilden for de tallene jeg presenterer er Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som også Kunnskapsdepartementet har brukt som kilde.

Kunnskapsdepartementet har i Utsynsmeldingen, for et nærmere definert utvalg av kunstnerutdanninger/fagområder , beregnet en vekst i utdanningskapasiteten på 280 % fra 1999. Det er ikke angitt i meldingen hvilken periode dette tallet gjelder for, men basert på andre opplysninger, synes det å gjelde for perioden fra 1999 til 2018. Det stemmer med tall jeg kan hente ut fra DBH med den metodikk KD har angitt. Dersom man forlenger perioden til 2022, med anvendelse av samme metodikk, kommer man fram til en tilsynelatende vekst på hele 345 % for de samme utdanningene.

En mer korrekt angivelse av veksten i kunstnerutdanning – i form av antall nyutdannede kunstnere hvert år – for perioden 1999-2022, er ca. 40 %. Om man avgrenser tidsperioden til 1999-2018 (jf. den angitte veksten på 280 %), er den reelle veksten ca. 36 %. Det meste av veksten har vært innenfor fagområdene arkitektur og design. I denne beregningen har jeg tatt utgangspunkt i tilveksten av nye kunstnere pr år, forstått som antall som har gjennomført en grunnutdanning (inkl. 5- og 5,5-årige arkitekturutdanninger). Jeg har også avgrenset mine beregninger til de statlige utdanningsinstitusjonene. Det er flere grunner til det, men det viktigste er at DBH ikke har tall for private institusjoner før fra 2001, så en sammenligning fra 1999 der disse institusjonene er med, blir uansett feil. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at den reelle veksten i kunstnerutdanninger ved de private institusjonene i vesentlig grad er egnet til å påvirke veksten i kunstnerutdanning samlet, om man hadde hatt holdbare tall fra før 2001.

Dersom man ser hele det statlige utdanningsfeltet samlet, og bruker samme metodikk for å beregne veksten i antall kandidater fra grunnutdanninger, så er veksten fra 1999 til 2022 på hele 92 %, altså langt høyere enn tilsvarende vekst i kunstnerutdanning på 40 %. En sammenligning mellom veksten i grunnutdanning generelt (ved statlige institusjoner), veksten i grunnutdanning i kunstfag (ved statlige institusjoner) og KDs anslag for vekst i kunstnerutdanning kan grafisk framstilles slik:

Utdanningskapasitet kan beregnes på flere måter. Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn å bruke antall uteksaminerte kandidater. Dette er upresist, fordi det ikke sier noe om hvor mange som faktisk utdannes.

I fortsettelsen vil jeg presentere tall for utviklingen i utdanningskapasitet, basert på at det er antallet med yrkeskvalifiserende kunstnerutdanning som medregnes. Det er også andre tilnærminger som kunne vært valgt, avhengig av hva man ønsker å få fram, f.eks. antall studenter/studieplasser, eller for så vidt også totalt antall uteksaminerte kandidater, uavhengig av nivå, slik departementenes tellinger har lagt opp til. Uansett tellemåte, så er effektene av feilene som utgjøres av feilklassifisering og at private utdanninger mangler for de første årene dramatisk store. Uansett tellemåte vil man altså, korrigert for disse feilene, komme fram til vesentlig lavere tall enn det departementene har lagt til grunn.

De kunstutdanningene som er representert i DBH-tallene i 2022 finnes ved følgende institusjoner:

• Barratt Due musikkinstitutt
• Bergen arkitekthøgskole
• Høyskolen Kristiania
• NLA Høgskolen

Siden DBH ikke inneholder tall fra private institusjoner før 2001, er det vanskelig å finne holdbart sammenligningsgrunnlag for utviklingen i utdanningskapasitet ved disse institusjonene. Det forsterkes av at det også for tallene etter 2001 er åpenbare mangler i tallene. Det er likevel en del informasjon som kan kaste lys over utviklingen og sette tallene som er registrert i de senere årene i et visst perspektiv.

1. Kunstutdanning, utvikling i antall kandidater i flg. Kunnskapsdepartementet
2. Sammenligning av utvikling i grunnutdanning generelt, grunnutdanning i kunstfag og KDs beregning av vekst i kunstfag
3. Arkitekturutdanning – statlige institusjoner
4. Design- og industridesignutdanning – statlige institusjoner
5. Visuell kunst-utdanning – statlige institusjoner
6. Scenekunstutdanning – statlige institusjoner
7. Utøvende musikkutdanning – statlige institusjoner

Vedleggene er tilgjengelig i det fullstendige notatet (pdf i view.publitas)