Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

Et spørsmål om demokrati

Deltakerne i Rune Rebnes Jentekomposisjonsprosjekt foran trapp

– Blir kjønnsfordelingen skjev, blir det et demokratisk problem. Kunst bør være en motstemme i samfunnsdebatten.

På Musikkhøgskolen var det i fjor bare fire jenter av til sammen 25 komposisjonsstudenter på bachelor- og masternivå. Et tradisjonelt mannsdominert lærerkollegium, studieprofil, forbilder og omdømme til dirigentrollen kan være grunner til skjevheten. Jenteprosjektet er en måte å nå ut til nye talenter, og gjøre Musikkhøgskolens tilbud relevant for flere.

– Det er mange jenter der ute som lager musikk, men vi ser dem ikke så lett. De trenger ofte et løft for å komme på banen og stole på seg selv. Jentekomposisjonskurset skal være en inspirerende og kompetent møteplass for unge jenter som vil lage musikk.

Glatt, kornete og kantete

I september 2016 møtte 30 unge kvinner fra 17 til 30 år på sin første samling på Musikkhøgskolen. Den første oppgaven var å gå sammen i grupper og lage en to-minutters komposisjon fra glatt, til kornete til kantete uttrykk. Etter framføringene skulle de skal gi hverandre ros og forslag til forbedringer. De fleste brukte stemmen på ulike måter, noen sang, noen freste, andre laget surklelyder. Det var klapping og skriking, knipsing og tramp i gulvet. Det er lett for deltakerne å komme med positive tilbakemeldinger – ikke like lett å gi forslag til forbedringer, men jo varmere de ble i trøya, jo løsere satt også den konstruktive kritikken.

Deltakerne i Rune Rebnes Jentekomposisjonsprosjekt foran bro
Fra venstre: Rune Rebne, Maja Sørbø, Victoria Nunes Finstad, Guoste Tamulynaite, Anna Berg og Daniela Reyes.

Viktig at det bare er jenter

– Det er litt dumt at kurset bare er for jenter. For vi vil jo ikke ha spesialbehandling, men vi hadde nok ikke meldt oss på om gutter også hadde vært invitert. Da ville vi kanskje ikke trodd vi var gode nok, sa fire av deltakerne på den første samlingen.

Etter at komposisjonskurset har vart i nesten ett år, møter jeg fem andre deltakere i Holmenkollen. De er samstemte i at det er viktig at kurset bare er for jenter. De forteller også at de nå føler seg mye sikrere på at de kan ha noe å bidra med som komponister.

– Jentekomposisjonskurset har vært en arena hvor vi har gitt tilbakemeldinger til hverandre i trygge rammer. Jeg tror ikke vi hadde vært like tydelige i tilbakemeldingene til hverandre hvis det var gutter tilstede, sier Maja Sørbø som søker teaterutdanning og skriver sin egen musikk. Maja mener det er avgjørende med kvinnelige forbilder.

– Det er viktig å møte andre jenter som er interessert i det samme. Det er ikke mange kvinnelige komponistforbilder, og dette er et tiltak som kan gjøre noe med det.

Guoste Tamulynaite har tatt en master ved Musikkhøgskolen som pianist. Nå prøver hun ut flere musikalske bein. Guoste forteller at hun er blitt mye mer bevisst på skjulte strukturer og kjønnsrollemønstre.

– Derfor ser jeg nå hvor viktig det er å ha en arena uten menn. Jeg trodde jeg var bevisst på disse strukturene mellom kjønnene, men prosessen vi har vært gjennom har tvunget meg til å se det på en ny måte.

– Det beste med jenteprosjektet har vært å få komme et sted der man føler at man blir tatt på alvor. Alle musikalske uttrykk er velkomne. Jenteprosjektet har blitt et viktig forum hvor ulike personer med ulike ønsker, idéer og musikalske forutsetninger kan hjelpe, påvirke og inspirere hverandre, skriver Ingvild Skjeldal Waage i en evaluering.

Ut av jenterommene

– Kurset har hatt stor betydning for meg. Det har lært meg flere verktøy jeg kan bruke når jeg komponerer, og det har gitt meg bekreftelse på at det er dette jeg virkelig vil, sier Anna Linh Nguyen Berg. Anna søkte på bachelorstudiet i komposisjon og kom inn. At hun kunne levere søknaden som lydfil og ikke som partitur betydde mye for henne.

– Å være med på jenteprosjektet har definitivt økt interessen min for å få undervisning i komposisjon og være del av et aktivt miljø hvor vi lager og diskuterer kunst. Jeg har laget musikk i over ti år og har alltid vært søkende etter å lære konkrete teknikker for å komme videre og å bli bedre, og dét har jeg fått gjennom Musikkhøgskolens jenteprosjekt. I tillegg har jeg fått trening i hvordan å snakke om musikk og ikke minst fått et miljø med fantastiske mennesker som jeg kan diskutere med. Det har vært svært verdifullt.

– Det beste med jenteprosjektet har vært å få komme et sted der man føler at man blir tatt på alvor. Alle musikalske uttrykk er velkomne. Jenteprosjektet har blitt et viktig forum hvor ulike personer med ulike ønsker, idéer og musikalske forutsetninger kan hjelpe, påvirke og inspirere hverandre.

Ingvild Skjeldal Waage Deltaker på jenteprosjektet i komposisjon

Victoria Nunes Finstad går i 2. klasse på videregående skole, og hun har kommet inn på komposisjon på talentutviklingsprogrammet. Hun trekker fram hvor stor støtte Rune har vært i denne prosessen.

– Han er alltid tilgjengelig hvis vi vil spørre om noe, sier hun. De andre er enige. De kan ringe Rune når som helst, og han gir aldri inntrykk av at det forstyrrer.

– Jeg har aldri truffet en lærer med så stort engasjement, sier Maja.

Kreativitet først, teknologi etterpå

Komposisjon og teknologi er viktig for Rune Rebne, og han tror noen jenter stoppes på veien fordi komposisjon knyttes så tett til teknologi.

– Det blir ofte framstilt som om teknologien er avgjørende for den kreative prosessen. Når det gjelder duppe-ditter og teknologi, så er gutta ofte mer frampå. Når teknologien blir så avgjørende, blir det lett også en barriere for dem som ikke kaster seg like lett over det. Komponering starter ikke i musikkprogrammet. Komposisjon starter et annet sted – i fantasien. Teknologien er bare et hjelpemiddel, sier han.

Rune Rebne mener komposisjonsstudiet lider under fraværet av komposisjonsundervisning for ungdom.

– Når utøvere kommer inn på Musikkhøgskolen har de gått hos en spillelærer i mange år, men ungdom har for få steder hvor de kan øve på komposisjon. Han etterlyser komposisjonspedagoger.

– Det er for få komponister i norsk skole. Hvordan skal vi lære ungdom å komponere, når det er så få komponister som også er lærere?

Selv har Rune Rebne brukt mye tid på undervisning, på Toneheim folkehøgskole og på Musikkhøgskolen.

– For meg er undervisning viktig for mitt virke som komponist. Hos oss på Musikkhøgskolen møter studentene kunsten helt fra starten. Komponering er et møtested for mennesker. Teknikken lærer de etter hvert. Vi framelsker det originale.

Hoppende komponist

Rune Rebne har erfaring med rekruttering av jenter i mannsbastioner gjennom hoppjenteprosjektet til Norges Skiforbund, som han har drevet i syv år.

– Det startet med 23 hoppjenter i hele Norge, inkludert landslaget. I dag er det registrert rundt 1000 jentehoppere, blant annet rundt 30 jenter som konkurrerer om plass på landslagene. Jeg er den komponisten som har hoppet lengst i verden. 120 meter på Lillehammer, sier Rebne.

Erfaringene fra hoppjenteprosjektet bruker han i komposisjonsjenteprosjektet.

– Det viktigste er at om jenter møtes i inspirerende, utviklende og trygge omgivelser – da skjer det positive ting! Derfor er målet å lage en møteplass der vi lager god musikk.

Artikler relevante