Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

Det orkestrale klaveret

I dette prosjektet vil Lindberg utvikle og utforske klaverspill gjennom å imitere symfoniorkesteret og dets instrumenter, noe han kaller å spille orkestralt eller et orkestralt klaverspill.

Prosjektet er et eksperiment der Lindberg ønsker å se resultatet av en slik tilnærming til et utvalgt repertoar, gjennom veiledning og samtaler med pianister, dirigenter og instrumentalister. Han vil studere orkesteret; de individuelle instrumentenes egenart og dynamikken i et orkester som helhet, for å se hvordan han kan anvende innsiktene fra dette ved klaveret. I prosjektet vil han også søke å utvikle teknikker, fremgangsmåter og kunnskap som vil ha praktisk nytteverdi for andre pianister.

Klaveret har noen helt grunnleggende musikalske begrensninger; i motsetning til de fleste andre instrumenter, er det med klaveret umulig å lage crescendo på en holdt tone etter at den har blitt spilt, noe som gjør det vanskelig å få de horisontale linjene i musikken til å synge. En annen begrensning i instrumentet peker på det mer vertikale; det er alltid en fare for at klangen kan bli ensformig og flat, noe som kan gjøre at en lengre fremførelse for solo klaver kan føles for lite variert. Prosjektet undersøker hvordan det å spille orkestralt kan påvirke og kanskje kompensere for disse begrensningene.

Kontekst

Ideen om at klaveret representerer andre instrumenter er ikke ny og kan sees som en av tasteinstrumentenes essensielle karakteristikker.

Virginalet og dets tidlige virtuoser baserte repertoaret sitt i stor grad på arrangementer av vokal og instrumental musikk. Orgelet, som hadde sin storhetstid i barokken, hadde til og med registertrekk basert på ulike orkesterinstrumenter. Komponister som Rameau, Händel og Bach spilte arrangementer av både egne og andres verker på harpsikord eller klavikord.

1800-tallet var klaverets storhetstid. Franz Liszt mente at innenfor klaverets syv oktaver kan man reprodusere, med få unntak, alle tenkelige kombinasjoner og egenskaper av sonoriteter. Denne tradisjonen fra Liszt fikk ringvirkninger langt inn i det tjuende århundret til komponister som Ravel, Stravinsky eller Prokofiev som alle skrev klavermusikk med sterke orkestrale elementer.

Blant pianister og i pianoundervisning frem til vår tid, har det å tenke orkestralt fått en underforstått rolle; det nevnes ofte og blir mye brukt særlig i undervisning for å få en student til å spille mer fantasifullt. Mer sjeldent er det at det blir snakket om spesifikt av utøvere og komponister.

Repertoar

Det er to hovedtrekk som var viktige i valg av repertoar. Lindberg ville studere ulike tilnærminger fra forskjellige epoker, og endte med å velge Johann Sebastian Bach, Franz Liszt og Igor Stravinsky. Dessuten ville jeg jobbe med to forskjellige typer verk for klaver, original verk og transkripsjoner. Transkripsjoner har den fordelen at her er det orkestrale elementet eksplisitt; vi har en original versjon for orkester som referanse og forbilde for det orkestrale spillet. Verkene originalt skrevet for klaver gjør det orkestrale spillet mer problematisk og utfordrende; her finnes det ingen referanse å støtte seg til. Hvordan man velger å tenke orkestralt blir subjektivt, og stiller også større krav til kreativitet hos pianisten. Det er også sentralt i prosjektet at det orkestrale elementet ikke begrenser seg til transkripsjoner, men at dette er en essensiell karakteristikk ved klaveret som har påvirket hvordan komponister skriver for klaver.

Kunstnerisk metode

1. Til og begynne med vil jeg søke veiledning fra pianister i form av samtaler og undervisning. Det føles naturlig å starte med hvordan andre pianister har tenkt rundt dette, noe som kan gi meg gode ideer og se eksempler på ulike tilnærminger.

2. Jeg vil utvikle en fremgangsmåte og teknikk for å notere den orkestreringen jeg vil ha som utgangspunkt når jeg spiller piano orkestralt. Jeg vil i dette arbeidet søke veiledning fra en komponist og arrangør, for å få innsikt i å utarbeide ideer for orkestrering av en klaverstemme. Metoden vil hovedsakelig bestå i å finne effektive måter for notasjon inn i klaverpartituret, men det kan også være aktuelt med en full orkestrering av visse utdrag.

3. Når ideene og arrangementene begynner å bli klare og jeg vet hvilke instrumenter jeg ser for meg at jeg vil etterligne vil jeg motta veiledning fra utøvere med de ulike spesialitetene som virker relevante, det kan da være naturlig å jobbe med en dirigent, kammermusikere, eller med andre instrumentalister.

4. Mot slutten av prosjektet vil jeg ha en seanse med et utvalgt publikum hvor jeg demonstrerer det orkestrale spillet og har en dialog med lytterne om hva de hører; altså spørre helt spesifikt om de kan høre det jeg forøker å oppnå i spillet. Jeg vil søke svar på til hvilken grad min orkestrale tenkning er overførbar til lytteren.

5. Underveis i prosjektet vil det også bli viktig å studere relevant litteratur og kildemateriale, samt og forsøke å svare på hvor verdifull den orkestrale tankemåten er for meg personlig og for pianister generelt. Mot slutten av stipendiatperioden vil jeg søke å utvikle og konkretisere min egen tilnærming og metode for orkestralt klaverspill.

Presentasjon og dokumentasjon

  • En presentasjon av det kunstneriske resultatet på konsert i to deler der jeg fremfører det utvalgte repertoaret, i tillegg til å presentere prosjektet kort og gjøre noen demonstrasjoner av arbeidet jeg har gjort.
  • Refleksjonen vil formidles i en refleksjonstekst som diskuterer fremgangsmåtene og teknikkene jeg har brukt; teksten vil legge frem de viktigste innsiktene og resultatene fra prosjektet.

Artikler relevante