Fuhrs avhandling utforsker hvordan ungdommer og musikkterapeuter i barnevernet opplever og snakker om deres relasjon. Seks ungdommer som bor på institusjon eller i fosterhjem og deres musikkterapeuter har blitt intervjuet i dyader, og intervjuene har blitt analysert utfra fenomenologiske og diskursanalytiske perspektiver.
Resultatene fra de to analysene viser blant annet at ungdommene identifiserer følelser av ‘ektehet’, forståelse, aksept og respekt for det private i relasjonene – følelser som mangler i andre relasjoner med voksne omsorgspersoner, ifølge dem selv. Andre funn viser at dyadene gradvis utvikler en egen måte å snakke om og forstå relasjonen deres. Samtidig beskriver informantene deler av relasjonen på svært forskjellige måter, spesielt i diskusjoner rundt musikk og begrepene ‘terapi’ og ‘terapeut’.
Basert på funnene foreslår Fuhr at musikkterapeuter kan være en del av større støttenettverk for ungdommer i barnevernet, og at de kanskje kan tilby former for trygghet og støtte som ungdommene ikke opplever i andre settinger og relasjoner.
Gisle Fuhr er utdannet musikkterapeut, og har jobbet med flyktninger på asylmottak og barn og unge i barnevernet.
NMH-publikasjoner 2022:1.