Sammendrag
Ofte aktiveres musikerens kropp på mangfoldige måter gjennom bevegelse, dans, berøring, tekstdeklamasjon, sang, rop og andre lyder som et autonomt uttrykksmiddel løsrevet fra musikerens egentlige instrument (heretter betegnet som ”kroppslig performativitet”). Den irske komponisten Jennifer Walshe har med et essay fra 2016 gitt denne nye tverrestetiske strømning betegnelsen ”The New Discipline”.
New Discipline
New Discipline er i utgangspunktet verken en sjanger eller en stil, men en samlebetegnelse for en moderne måte å arbeide fritt på tvers av uttrykksmidler og sceniske fagområder. Begrepet er åpent og inkluderende og dekker vidt forskjellige verk hva angår så vel estetikks som teknikk og uttrykksmidler. Åpenheten er på den ene siden positiv og befordrende for en sterk kreativitet og eksperimenterende tilgang til verkbegrep og konsertform, men på den andre siden inneholder den fare for senkede kvalitetskrav: Når alle uttrykksformer bringes i spill i ett og samme verk, utviskes den spesialisering og ekspertise hos den utøvende kunstner som ellers fins i de enkelte sjangre og fagområder.
En blendende virtuos musiker kan ikke nødvendigvis umiddelbart fremsi tekst meningsfult eller bevege seg på scenen med overbevisning. Kroppslig performativitet må derfor anses som et nytt instrument som musikeren skal lære å beherske. Det innebærer at det må stilles samme krav til presisjon, nyanserikdom, finesse, virtuositet og uttrykk som ved bruken av alminnelige instrumenter i mer tradisjonelle musikkverk.
Forskningsspørsmål
Med prosjektet ”Just Do It!” skaper et utvalg komponister nye verk for og med akkordeon, verk som utforsker og utvikler musikerens bruk av kroppslig performativitet. Gjennom utvikling, innstudering og oppføring av fire soloverk samt et verk for ensemble og akkordeonsolist, løpende refleksjon over prosessen med innstudering av teoretisk og praktisk erfaring fra andre kroppsperformative kunstarter samt kritikk/instruksjon fra fagspesialister i scenekunst søker ”Just Do It!” å besvare følgene spørsmål:
- hva er mulig i bruken av musikerens kropp, og er det grenser som ikke skal overskrides?
- kan man stille samme krav til presisjon, nyanserikdom, finesse, virtuositet og uttrykk i kroppslig performativitet som i klassisk musikk når det gjelder bruken av alminnelige instrumenter, og hvordan formuleres og honoreres disse kravene med en klassisk musikktradisjon?
Dokumentasjon
Prosjektets fulle tittel: Just do it! – exploring the musician's use of bodily performance.
