Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

Coachingprosjektet

I perioden 2015-2017 gjennomførte instrumentallærere ved NMH et kursopplegg der de utforsket coaching som undervisningsverktøy. Målet med prosjektet var at lærerne skulle utvide sin pedagogiske verktøykasse gjennom bruk av teknikker og modeller fra coaching. Deltakerne gjennomførte felles samlinger, individuelle samtaler, øvelser i mindre grupper og hadde besøk av kurslærer i egen undervisningssituasjon.

Coaching som undervisningsverktøy

Som instrumental- og vokallærer er det naturlig å gi råd og komme med løsninger på studentens problemer. å innta en coachende lærerstil innebærer imidlertid det stikk motsatte – det handler om å la studentene selv resonnere seg frem til hvordan de kan takle utfordringer de møter ved for eksempel innøving av repertoar, fremføringer og kunstneriske valg. å komplettere eksisterende undervisningsmetoder med elementer fra kommunikasjonsverktøyet coaching vil gjøre studentene mer selvgående, øke eierskapet og den indre motivasjonen, og med det gjøre dem bedre rustet for en fremtid som profesjonelle utøvere. (Lisbeth W. Svinø, kursholder)

Kursopplegget var utviklet for instrumental- og vokallærere som ønsket å utfordre og utforske egen lærerstil ved hjelp av teknikker og modeller fra coaching og slik utvikle sin pedagogiske verktøykasse i møte med studenter.

Viktige stikkord for coaching som undervisningsverktøy:

  • Stille effektfulle spørsmål som vil kunne gi innsikt i hva som er viktig for studenten
  • Få studentene til å ta aktivt eierskap for eget liv/karriere ved at studenten selv setter mål og planlegger veien dit i samarbeid med læreren
  • Stille ett spørsmål om gangen
  • Aktiv lytting. Lytte til det studentene faktisk svarer og gå videre i samtalen på bakgrunn av dette

Det koker ned til språkets betydning. Hvordan vi snakker med og til studentene. Hva ordene betyr. Hvilke ord er det faktisk jeg bruker? Hva er det jeg spør jeg om? Hvordan spør jeg? (Lærer 5)

Friberg - Illustrasjon

Invitere til refleksjon

Det som kan fungere godt innen instrumental- og vokalundervisning er å bruke coachingteknikker i starten og i slutten av undervisningstimen. Læreren kan for eksempel i starten av timen stiller spørsmål som:

  • Hva har skjedd siden sist?
  • Hvordan har det gått med det vi arbeidet med på sist spilletime?
  • Hva tenker du er beste bruken av denne spilletimen?

På slutten av timen kan læreren sette av tid til spørsmål som bidrar til at studenten opplever og tar eierskap for egen utvikling frem mot neste undervisningstime. Slike spørsmål kan for eksempel være:

  • Hva av det vi har arbeidet med i dag var mest nyttig for deg?
  • Hva av dette tenker du selv at du kan ha nytte av å arbeide med fremover?
  • Hva tror du at du vil oppnå ved å arbeide med akkurat det du nevner?
  • Hvordan vil du arbeide med dette frem til neste gang vi møtes?
  • Hva gjør du når, hvor ofte, …?

Deretter kan læreren i tillegg si: Hva med å jobbe med for eksempel dette, og slik bringe inn tematikk som læreren mener studenten trenger i tillegg til det studenten selv har tenkt på. å bruke teknikker fra coaching betyr dermed ikke at læreren skal slutte å gi instruksjoner til studenten, eller at læreren abdiserer som autoritet innen sitt felt og lar alt være opp til studenten. Det man imidlertid ser når studenten blir invitert til å reflektere rundt hva han/hun ønsker å oppnå, og hva som skal til for å komme dit, er at studenten utvikler eierskap til egen læringsprosess og en økt indre motivasjon for å nå sine mål.

Forskjell på en profesjonell coachingrelasjon og coaching som undervisningsverktøy

Når vi bruker verktøy fra coaching inn i en undervisningssituasjon, er dette noe annet enn en profesjonell coachingrelasjon som kjennetegnes av et konfidensielt partnerskap der coachen fungerer som veileder i en reflekterende og kreativ prosess som inspirerer coachee/klient til å maksimere sitt personlige og yrkesmessige potensiale.

Dette er IKKE måten vi jobber på når vi trekker coaching inn i undervisningssituasjonen, og dette kurset var heller ikke å betrakte som en coachutdanning. Det vi derimot gjorde var å bruke teknikker og modeller fra coaching, slik at man som instrumental-/vokallærer får et mer bevisst forhold til sin personlige kommunikasjon og får utvidet sin pedagogiske verktøykasse.

Resultater

Lærerne ble i etterkant av kurset intervjuet om sine opplevelser og erfaringer med å delta. De så at metodene og teknikkene hadde flere positive effekter, blant annet at:

  • studentene opplevde økt eierskap til egen læring
  • lærerne utvidet sin pedagogiske verktøykasse
  • de ble bedre kjent med sine kollegaer
  • det ga dem verktøy for å tilpasse undervisningen

økt eierskap til egen læring

Det å reflektere over sin egen læring er en forutsetning for å kunne bli en selvgående musiker i fremtiden. (Lærer 4)

Det er et mål for undervisningen at studentene i løpet av studiet skal utvikle eierskap til sin egen utvikling og læring. Flere av lærerne opplevde at studentene fikk økt eierskap til egen arbeidsprosess gjennom at lærerne tok i bruk en coachende undervisningsstil, og at dette på sikt ville bidra til mer selvstendige studenter:

Jeg ser det vil koble oss på oss på en tankegang om hvordan voksne mennesker lærer. Det vi i andre sammenhenger kaller grown-up-learning eller life-long-learning. Og det kan gi oss en enda større grad av selvstendighet studenter. (Lærer 6)

Utvidet verktøykasse som pedagog

Det har vært en viktig bevisstgjøring for meg det å ta et skritt tilbake: Ikke være så direkte styrende og instruerende alltid. Men det å kunne åpne gulvet for studentene i større grad. …. Hjelpe studenten til å ta i bruk sine ressurser og utnytte sitt potensial. (Lærer 1)

Teknikker og modeller fra coaching er godt egnet til å stimulere refleksjon hos studentene, ved sin bruk av åpne og utforskende spørsmål der studenten får tid og mulighet til å bli bedre kjent med sine egne musikalske preferanser. Det ga også lærerne en mulighet til å bli bedre kjent med sine studenter. En coachende arbeidsmåte krever at læreren er mer tålmodig enn i en tradisjonell undervisningssituasjon. Man må bremse litt, lytte litt mer og stille gode spørsmål:

Det å bruke mer tid på å komme frem til en konklusjon kan være en fordel – man blir mer menneskelig. Jobber ikke med samlebånd. (Lærer 2)

Bedre kjent med kollegaene

Måten vi jobbet sammen på har fungert godt, for eksempel i triader. Har blitt kjent med kolleger på en annen måte enn tidligere, noe som har gjort det lettere å sette i gang prosjekter … (Lærer 2)

I tillegg til at lærerne fikk utvidet sin verktøykasse som instrumentalpedagoger, opplevde de kollegasamarbeidet som prosjektet la opp til, som stimulerende og fruktbart. Læreren som er sitert nedenfor mente til og med at det muligens var den viktigste gevinsten med hele prosjektet.

Veldig bra å bli kjent med kollegaene i gruppen på en helt ny og utrolig bra måte. Det å møtes og reflektere over egen undervisning. Og etter hvert komme inn i praktisk arbeid via øvingsgruppene. Det blir en helt annen feeling i forhold til å henvende seg til dem i etterkant. Kanskje det største utbyttet av hele greia. (Lærer 3)

Tilpasset undervisning

Noe av det som er avgjørende i musikkutdannelsen er erkjennelsen av at One size fits all ikke er gjeldende. Hver student er unik. En coachende tilnærming skaper individuelle læringsløp. Og det trenger vi. (Lærer 5)

Teknikker og metoder fra coaching er et verktøy for å bli bedre kjent med studentens egenart og læreren vil i større grad kunne tilpasse undervisningen sin til hver enkelt student. En lærer mente også at de nye verktøyene hjalp studenten til å «ta i bruk sine ressurser og utnytte sitt potensial».

Fordelen er – tror jeg – at du klarer å fange opp den individuelle studenten. I stedet for å undervise på samme måte og pøse på med egne ting (Lærer 3)

Hva kan en coachende arbeidsmetode tilby av nye undervisnings- og læringsperspektiver for høyere musikkutdanning?

Lærerne opplevde at en coachende undervisningsstil gjorde studentene mer reflekterte, mer selvstendige, og også at de ville kunne bli dyktigere av at læreren «evnet å variere sin undervisningsmetodikk» (Lærer 1). Andre pekte på at å ta i bruk disse verktøyene bidro til å endre relasjonen mellom lærer og student ved at studenten ble sett på som en som hadde mye kunnskap og ressurser, spesielt når det gjelder egen læringsprosess og motivasjon. En annen lærer mente coachingteknikker ga en mulighet til learning-through-art:

Kanskje spiller coaching oss inn på en banehalvdel som handler om learning-through-art og ikke bare learning-to-art. Jeg tror det kan berike, skape et større rom. En grunnleggende pedagogisk virkelighetsforskjell. Og så er det gøy å jobbe sammen om ting: Når man som lærer føler at man har en omforent forståelse med studentene for hvor de skal. Jeg skal ikke si at det er lettere, men det føles mer motiverende og gøyere, og da kan jeg bidra med flere ting enn det som innenfor den gamle boksen har vært både forventet og mulig. (Lærer 6)

Beskrivelse

Prosjektet startet som et samarbeid mellom CEMPE og Jane Cook, mangeårig coach tilknyttet Guildhall School of Music and Drama. Cook ble engasjert som kursholder og coach i den første prosjektperioden, mens Lisbeth Wathne Svinø, universitetslektor ved NMH med lang erfaring som coach, overtok som kursholder i den andre prosjektperioden.

Første prosjektperiode: Desember 2015 til september 2016

  • to tre-dagers seminarer med Jane Cook: Forelesninger med etterfølgende gruppesamtaler, individuelle coachingtimer og felles oppsummering.
  • Kortere oppfølgingssamlinger med Lisbeth Wathne Svinø med gjennomgang av deltakernes egen læring, tanker og refleksjoner. øving for å sette fokus og repetisjon av modeller.
  • I tidsrommet mellom disse samlingene prøvde de involverte lærerne ut noen av de ulike nye tilnærmingene i sin undervisning.

Andre prosjektperiode: September 2016 til desember 2017

Erfaringene fra første prosjektperiode var så positive at det ble besluttet å videreføre prosjektet. I denne runden ble Lisbeth Wathne Svinø engasjert i rollen som prosjektleder.

I denne perioden utforsket lærerne bruk av ulike teknikker i sin egen undervisning. Lærerne observerte også hverandres hovedinstrumentundervisning, etterfulgt av samtaler. I tillegg trente de på teknikkene i coachingtriader (grupper på tre lærere), de hadde fellessamlinger og fikk individuell oppfølging. I coachingtriadene øvde lærerne seg på å bruke ulike verktøy og diskuterte tematikk knyttet til denne måten å kommunisere på både i og utenfor spilletimene. En sideeffekt av dette tette samarbeidet, var at lærerne ble trygge på hverandre og godt kjent med de andres undervisningsstil. Når man trener på coaching slik det ble gjort i dette prosjektet, så er man nødt til å by på seg selv. Man er nødt til å ta utgangspunkt i egne erfaringer og diskutere disse med de andre. Dette var med på å bidra til at lærerne ble kjent med hverandre på en annen måte enn de ellers ville ha blitt. Et felles fokus var å bruke egen kompetanse og erfaring inn mot studentenes utvikling på en slik måte at man fant en enda mer funksjonell måte å arbeide med studenten på. Et godt eksempel på et profesjonelt læringsfellesskap!

Tips til dere som ønsker å teste ut en coachende arbeidsmåte

En coachende lærerstil vil for mange innebære noe nytt og uvant. Det tar tid å bli komfortabel i en ny rolle, og for å få verktøyene inn i ryggmargen trengs det utprøving, øving, refleksjon og tilbakemelding. Det er derfor viktig å se dette som en prosess og gi tid til utviklingen.

Noen nøkkelelementer for å få best mulig utbytte av et opplegg:

  • 3 dagers oppstartsamling for å sette fokus.
  • Avsluttende fellessamling.
  • Starte med trening tidlig i prosjektperioden: Altså gjøre coaching – ikke snakke om coaching
  • Triader. Trene i grupper på 3 personer mellom fellessamlinger. I disse gruppene har én deltaker coachrollen, én er den som blir coachet og den siste er observatør. Alle skal ha alle roller i løpet av hver treningsrunde, da det er mye læring i å være observatør.
  • Gjensidig observasjon av hverandre i konkrete undervisningssituasjoner etterfulgt av refleksjon og diskusjon
  • Observasjon fra kursholder av konkrete undervisningssituasjoner
  • Gjennomføre opplegget som et intensivt prosjekt. Da holdes trykket oppe og man sikrer maksimal læring i forhold til tidsbruk
  • Alle deltakerne må forplikte seg til å delta i hele perioden
  • En gruppe på helst minimum 12 – 15 deltakere. Da blir det ikke så sårbart ved forfall


Artikler relevante