Notto J.W. Thelle: Mixed-Initiative Music Making

Fagområde: Oppføringspraksis

Begrepet mixed-initiative (blandet initiativ) hentyder til brukergrensesnitt der både menneske og datamaskin bidrar proaktivt til en prosess. Et mixed-initiative kreativt brukergrensesnitt er samme prinsipp overført til domenet computational creativity support (datastøttet kreativitet), som for eksempel i digital musikkproduksjon eller elektronisk kunst. Tittelen «Mixed-Initiative Music Making» innebærer dermed en form for musikkskaping som plasserer menneske og maskin i en tett interaktiv sløyfe, og der begge påvirker hverandres bidrag. Improvisasjonsbasert kollektiv musikkskaping omtales ofte som «jamming». Denne avhandlingen fokuserer på jamming-orienterte tilnærminger til musikkskaping som drar nytte av den fremvoksende nyskapingen som skjer i gruppedynamikk.

Forskningsspørsmål

Forskningsspørsmålet som ligger til grunn for Thelles studie er er som følger:

"Hvordan kan et mixed-initiative interaktivt musikksystem hjelpe musikere i den tidlige idemyldringsfasen av musikkskaping?"

Teori og metode

Med et utgangspunkt i dynamisk systemteori har Thelle tatt fatt på dette spørsmålet ved å bruke en Research through Design-tilnærming innenfor et metodologisk rammeverk med triangulering mellom teori, observasjon og design. Studien opprettholder et fokus på kollektiv musikkskaping som aktivitet gjennom fire studier over en toårsperiode, der den gradvise utviklingen av et mixed-initiative interaktivt musikksystem har blitt informert av funn fra disse studiene. Den første studien er en fokusgruppe med musikere som er erfarne i kollektiv musikkskaping. Her var målet å etablere fellestrekk i musikksamspill og ideutvikling med tanke på gunstige konseptuelle rammeverk for påfølgende studier. Den andre studien er en case studie av to improviserende musikere som spiller et improvisert stykke musikk. De ble adskilt i to forskjellige rom, og kunne kun kommunisere via instrumentene eller gjennom forhåndsdefinerte beskjeder via en dataskjerm. Samspillet ble analysert i forhold til hvordan musikerne dynamisk konvergerte og divergerte, og på den måten skapte musikalsk progresjon. I den tredje studien ble flere musikere invitert til å jamme med en prototype av et interaktivt musikksystem. Uten at de var klar over det, hadde de blitt rekruttert til en såkalt Wizard of Oz studie: bak fasaden var det et menneske på elektroniske tangenter som simulerte en data-musiker. Formålet med dette oppsettet er å skaffe empirisk data på hvordan musikere erfarer samskaping med en datamaskin før programmeringen av det interaktive systemet hadde blitt påbegynt. I den siste studien er to forskjellige implementeringer av et mixed-initiative interaktivt musikksystem utviklet til en komparativ studie, der avveining mellom brukerkontroll og system-autonomi er et grunnleggende premiss.

Funn

Til sammen viser funn fra studiene at et mixed-initiative interaktivt musikksystem tilbyr musikere frihet fra å bli kritisk vurdert og frihet til å utforske sin egen kreativitet i relasjon til et ukjent aktørskap. Sosiale faktorer gjør denne typen friheter vanskelige å oppnå med andre musikere. Dermed kan det å spille med interaktive musikksystemer føre til andre typer musikksamspill enn man får til mellom mennesker. Det å akseptere maskinens estetikk kan føre til overraskende kreative resultater. Gjentakende eksponering til mixed-initiative interaktive musikksystemer kan bidra til å kultivere holdninger som er verdifulle for kollektiv musikkskaping generelt, som for eksempel det å opprettholde en prosessororientert tilnærming og akseptere tap av idémessig eierskap.

Avhandlingen

Tittel: Mixed-initiative music making. Collective agency in interactive music systems.

Avhandlingen er en monografi, og den er skrevet på engelsk.

Avhandlingen er tilgjengelig i NMHs digitale vitenarkiv.