NMH til Utdanningskomiteen med nye tall

Norges musikkhøgskole gav 18. april innspill til Stortinget om Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Meld. St. 14 (2022–2023)). Her pekte vi på betydelige feil i tallgrunnlaget for utøvende og skapende kunstutdanninger i meldingen, og foreslo et enkelt grep for å sikre finansieringen av disse utdanningene i framtiden: å flytte dem til kategori tre i det nye systemet.

Etter dette har vi gått grundigere inn i tallmaterialet, og har nå mer presise beregninger, som viser en relativt sett lav vekst i kunstnerutdanningene, sammenlignet med andre utdanninger.

Kunstutdanningene nevnes noen få ganger i Utsynsmeldingen, dels spesifikt og dels som del av humaniora og estetiske fag. To hovedpremisser i meldingen er

1. en tilsynelatende sterk vekst i utdanningskapasiteten i kunstfag, og
2. tilsynelatende store utfordringer for de kunstutdannede i arbeidsmarkedet.

Påstanden om at utdanningskapasiteten innen kunstfag har vokst med 280 prosent siden 1999 gjentas to ganger (s. 16–17 og s. 84), med henvisning til DBH, samt av statsråden i intervju med Klassekampen 25. mars 2023. Veksten blir knyttet til en generell velstandsøkning, som man ikke kan regne med i fremtiden.

Vår gjennomgang viser at det statistiske grunnlaget KD bygger på i sin beregning er beheftet med en rekke feil. Av flere feilkilder for tallet 280 prosent vil vi særlig peke på at utdanningene ikke ble klassifisert på samme måte i 1999 og 2022, slik at det er flere utdanninger som omfattes i 2022-tallene enn i 1999-tallene, selv om utdanningene fantes også i 1999. Private utdanninger ble heller ikke registrert før 2001, og det blir dermed helt feil å sammenligne dagens tall med tall fra 1999.

Våre tall viser at økningen i utdanningskapasitet i de samme utdanningene som KD refererer til, beregnet med utgangspunkt i hvor mange som kommer ut i samfunnet hvert år med en yrkeskvalifiserende utdanning, ved de statlige utdanningsinstitusjonene er ca. 40 prosent. Den største veksten har vært innenfor arkitektur og designfag, og for de øvrige kunstnerutdanningene har veksten vært ca. 18 prosent. For utøvende musikk har veksten vært så lav som ca. 3 prosent (!). Til sammenligning har den gjennomsnittlige veksten i yrkeskvalifiserende utdanning i statlige utdanningsinstitusjoner sett under ett, vært på 92 prosent.

Når det gjelder påstanden om utfordringer med sysselsetting, er det riktig at NIFU-rapporten som meldingen viser til, finner en grad av «mistilpasning» for humanistiske og estetiske fag generelt. Dette er imidlertid en stor og uensartet gruppe. Rapporten har også tall for de spesialiserte kunstutdanningsinstitusjonene Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Norges musikkhøgskole (NMH), og viser at «mistilpasningen» for kandidater fra disse institusjonene ligger på gjennomsnittet eller til dels betydelig under gjennomsnittet i sektoren. NIFU gjennomførte også en egen kandidatundersøkelse for musikkutdanningene i 2014, hvor de slår fast at «arbeidsledighet er et marginalt problem blant nyutdannede musikkandidater» og at «når det gjelder irrelevant arbeid, er dette litt mindre utbredt blant musikkandidatene enn høyere grads kandidater generelt».

Disse to premissene – veksten og problemene med sysselsetting – vakler altså som grunnlag for å vurdere dimensjoneringen av de utøvende og skapende kunstutdanningene med tanke på behovene i samfunnet framover. De varslede endringene i finansieringssystemet vil i tillegg ramme kunstutdanningene særlig hardt.

I det foreslåtte nye finansieringssystemet er antallet kategorier for resultatfinansiering endret fra dagens seks kategorier til tre, med kun medisin, veterinærmedisin og odontologi i den høyeste finansieringskategorien. De andre utdanningene i dagens kategori A og B – i all hovedsak kunstutdanningene, men også noen få andre – havner i kategori 2. For grunnfinansiering av nye studieplasser i denne kategorien skal det opereres med en felles gjennomsnittssats.

Meldingen poengterer at endringene ikke i seg selv vil øke eller redusere bevilgningen til hver institusjon. Men alle nye studieplasser innen våre utdanninger vil bli finansiert med et beløp som ikke avspeiler et realistisk kostnadsnivå. Etter våre utregninger vil en plass ved NMH få en grunnfinansiering på ca. 93 000, i stedet for dagens sats på ca. 206 000. Dette innskrenker drastisk handlingsrommet til å utvikle nye studier – med for eksempel større sjangermangfold, integrering av ny teknologi og styrket satsing på musikk og helse, i møte med arbeidslivets og samfunnets behov.

Konsekvensene for spesialiserte institusjoner som AHO, KHiO og NMH, er slik at man i utgangspunktet kan drive videre innenfor dagens rammer, men knapt etablere noen nye tilbud eller utvide. For de større breddeinstitusjonene med utøvende og skapende kunstutdanninger, vil det nye finansieringssystemet bli et meget sterkt insitament til å bygge ned kunstutdanningene til fordel for andre, rimeligere utdanninger.

I dagens finansieringskategorier ligger en politisk anerkjennelse av at kunstutdanninger er relativt kostbare, og må være det for å levere den kvaliteten som kreves i yrkeslivet etterpå. Denne bør Stortinget sikre også for framtiden.

Kunstfagene utgjør en svært liten andel av studieplassene i høyere utdanning. Utenom medisin, veterinærmedisin og odontologi, utgjør de utdanningene som ligger i dagens A og B-kategorier – inkludert noen som ikke er kunstutdanninger – til sammen bare om lag 4 % av studieplassene (en grundigere analyse kan oversendes).