Henrik Holm: Musikkens logos

Fagområde: Oppføringspraksis

Den tyske dirigenten Wilhelm Furtwängler (1886–1954) er en av de mest berømte dirigenter fra det forrige århundret. Gjennom plateopptak fascinerer han mange også i dag. Plateopptakene gir lytteren en sjelden estetisk erfaring.

Forskningsspørsmål

Holm stiller følgende forskningsspørsmål: Hvordan skal vi tenke om det som skjer i musikken når Furtwängler dirigerer?

Målet med avhandlingen er å utvikle en hermeneutisk-filosofisk forståelse av Furtwänglers væren i musikken. Hvordan formidler Furtwängler virkeligheten i musikken? Hva er den filosofiske bakgrunnen i hans fortolkninger av Beethoven og Brahms? Etter Holms mening egner Furtwängler seg som eksempel på hvordan vi kan utvikle et språk om musikalsk interpretasjon.

Materiale og metode

Avhandlingens tese er at Furtwängler gir lytteren muligheten til å ta del i hvordan musikken følger sin iboende ekspressive Logos: Den estetiske erfaringen av Furtwänglers interpretasjonskunst, slik den blir gitt gjennom opptakene, har å gjøre med hvordan Furtwängler følger musikkens meningssammenheng. I sine skrifter redegjør Furtwängler blant annet for sitt syn på musikalsk interpretasjon og for sin forståelse av Beethoven og Brahms. Furtwänglers skrifter gir et fabelaktig innblikk i nettopp hvordan Furtwängler tenker om musikk. For å kunne utvikle en hermeneutikk om Furtwänglers interpretasjonskunst er det nødvendig å trekke inn det Furtwängler skriver.

Holm ser på Furtwänglers skrifter og opptakene som en enhet. Furtwänglers tanker regulerer den musikalske utviklingen. Med en slik innfallsvinkel intenderer avhandlingen å komme på innsiden av hva som skjer i Furtwänglers interpretasjonskunst.

Teoretisk rammeverk

I innledningen legger Holm fundamentet i sin tilnærmingsmåte til forskningsgjenstanden: Furtwänglers interpretasjonskunst slik den foreligger som skrift og fonogram. Jeg plasserer avhandlingen i en kunstfilosofisk og musikkfaglig kontekst. I denne sammenheng går han, i tilslutning til noen viktige modeller i Wittgensteins filosofi, særskilt inn på metodiske spørsmål omkring musikk og språk. I avhandlingens kapittel to settes Furtwängler inn i en historisk kontekst. I kapittel tre presenteres og utdypse Furtwänglers begrep om musikalsk interpretasjon. Kapittel fire prøver å komme på innsiden av Furtwänglers væren i musikken med hjelp av noen sentrale tanker fra Heideggers filosofi. Kapittel fem beskriver hvordan Furtwänglers interpretasjonskunst formidler virkelighetsrelasjonen i Beethovens musikk. Kapittelet begynner med en drøfting av Furtwänglers Beethoven-forståelse, for så å presentere noen utvalgte eksempler fra opptakene. Ved hjelp av Schellings kunstfilosofi, beskrives det Holm omtaler som Furtwänglers idealrealistiske fortolkning av Beethoven. I kapittel drøftes Furtwänglers Brahms-fortolkning. I syvende og siste kapittel settes avhandlingens tankegang inn i en bredere kontekst for å kunne muliggjøre et punktum hos leseren.

Resultater

Resultatene i avhandlingen er selve tankegangen i avhandlingen. En slik form for musikkestetisk tenkning over en konkret skikkelse i musikkhistorien er en ny form for akademisk-hermeneutisk tilegnelse av musikalsk interpretasjonskunst. Avhandlingens intensjon er å åpne for en filosofisk forståelse og dialog om musikalsk interpretasjon. Furtwängler er en svært god begynnelse på en slik diskusjon.

Ph.d.-avhandlingen

Fullstendig tittel: Musikkens Logos. Et hermeneutisk forsøk over Wilhelm Furtwänglers interpretasjonskunst.

Avhandlingen er en monografi, og avhandlingsspråket er norsk.

Avhandlingen er tilgjengelig i NMHs vitenarkiv Brage.