Internasjonalt toneangivende?

I denne artikkelen setter vi lys på NMHs bidrag til det internasjonale samarbeidet for videreutvikling av høyere musikkutdanning. Vi velger å begrense oss til bidragene inn mot selve hovedaktøren i det europeiske utdanningssamarbeidet, medlemsorganisasjonen AEC (Association Européenne des Conservatoires, Académies de Musique et Musikhochschulen). Organisasjonen ble opprettet i 1953 og omfatter i dag 300 høyere musikkutdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa.

Artikkelen er først og fremst skrevet ut fra våre erfaringer som rektor og prorektor ved NMH 2006–13 og fra vår involvering i AECs arbeid de siste 15 årene.

Utgangspunktet

Våren 2005 fikk vi spørsmål om å stille til valg som rektorat ved NMH fra januar 2006. Spørsmålet kom overraskende på oss begge. Ikke hadde vi snakket sammen før, og den ene av oss var tross alt i full jobb som musiker i Oslo-filharmonien og bare i deltidsstilling ved høgskolen. Men tanken var triggende og ganske snart fant vi ut at vi hadde mange felles oppfatninger både når det gjaldt NMHs utfordringer og muligheter. Vi var også enige om at dersom vi skulle bli valgt, ville vi, som noe nytt ved NMH, etablere en ledergruppe med rektor, prorektor og to viserektorer – de tre siste som ledere av hovedutvalgene for studier, FoU og formidling. Høgskolens direktør skulle fungere som sekretær og være gruppens femte medlem. En ny organisasjonsstruktur, med fagseksjonsledere som skulle lede hver sine seksjoner med lærere, ville også bli en viktig brikke.

I oktober samme år ble vi valgt som rektor og prorektor og kunne ta fatt på den store ledelsesoppgaven fra nyttår 2006. Siw Graabræk Nielsen og Tor Espen Aspaas ble oppnevnt som viserektorer for henholdsvis FoU og formidling. I rektoratsperioden 2009–13 overtok Kjell Tore Innervik oppgaven som viserektor for formidling.

Utgangspunktet var det beste. Vi kjente oss privilegerte som kunne overta ledelsen av en meget veldrevet institusjon. NMH hadde opparbeidet seg en sentral rolle innenfor norsk musikk- og kulturliv og hadde de senere årene utviklet et internasjonalt nettverk gjennom omfattende utveksling av lærere og studenter. Internasjonalisering ble allerede brukt som et verktøy for å videreutvikle kvaliteten i virksomheten. Etter sammenslåingen med Østlandets Musikkonservatorium i 1996 hadde NMH vært delt mellom lokaler på Majorstua og på Carl Berner, men fra 2007 ville et nybygg stå klart til å samlokalisere alle studentene i førsteklasses fasiliteter på Majorstua.

Ny visjon

Med utgangspunkt i Musikkonservatoriet i Oslo (1883) ble NMH opprettet i 1973. NMH var fra starten en kunstfaglig og vitenskapelig høgskole med egne ressurser til FoU. Et bærende prinsipp var sidestillingen av kunst og forskning, både når det gjaldt karriereveier og i FoU-virksomheten. Dette ga NMH noen vesentlige fortrinn framfor mange søsterinstitusjoner innenfor den europeiske konservatoriumstradisjonen, som lenge fortsatte å være organisert som fag- eller yrkesutdanningsinstitusjoner.

I ledergruppen så vi at høgskolen gjennom fremragende kvalitet på utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og formidling hadde potensiale for å kunne innta en tydelig og initierende rolle innenfor høyere europeisk musikkutdanning. Noe av det første vi tok fatt på var å utvikle en ny strategisk plan for høgskolen, siden den eksisterende ville «gå ut på dato» i 2007. For å kunne bli toneangivende trengte NMH å være i forkant av utviklingen. Hele personalet og studentrepresentanter ble invitert med i dette arbeidet hvor et viktig mål var å utvikle en sterkere kultur for endring og videreutvikling. Høsten 2007 ble høgskolens nye visjon og strategi for perioden 2008–13 lansert: NMH – Internasjonalt toneangivende. Eller som den kom til å hete på engelsk, NMH – Setting the tone.

AEC og NMH

Sommeren 1953 inviterte Mozarteum-konservatoriet i Salzburg til en internasjonal musikkonferanse i Bad Aussee. Her var Musikkonservatoriet i Oslo representert ved direktør Lindeman. Konferansen ble et startpunkt for den europeiske konservatoriumsunionen AEC, hvor ambisjonen var å styrke utdanningen av musikere gjennom internasjonalt samarbeid. Det skal bemerkes at i de første tiårene lignet AEC ikke så lite på en gentlemansklubb for rektorer, men utviklet seg over tid til å bli en dynamisk og representativ organisasjon for høyere europeisk musikkutdanning.

NMH var helt fra sin opprettelse i 1973 et aktivt medlem, og ble etter hvert representert i AECs styrende organer og ulike arbeidsgrupper. Harald Herresthal, Einar Solbu, Bjørn Boysen og Eirik Birkeland ble alle valgt inn i AECs Council på ulike tidspunkt, og Eirik Birkeland var organisasjonens visepresident 2013–16 og president 2016–22. Høgskolens voksende representasjon i råd og arbeidsgrupper tyder på at den unge institusjonen etter hvert vant høy anerkjennelse, både for sin kvalitet i utdanningen og i FoU-virksomheten. Deltakelsen i AEC ga i sin tur NMH unike muligheter til å bidra til videreutvikling av høyere musikkutdanning internasjonalt, og av AEC som organisasjon. NMH var selvsagt ikke den eneste bidragsyteren, og allianser med søsterinstitusjoner – særlig i Nord- og Vest-Europa – var helt vesentlig for å oppnå resultater.

Et viktig uttrykk for internasjonal anerkjennelse av høgskolens kunstneriske virksomhet kom i 2012, da NMH ble invitert inn som partnerinstitusjon i et av de mest prestisjefulle samarbeidsprosjektene innenfor høyere musikkutdanning i Europa, ECMA. Sammen med blant andre konservatoriet i Paris, Musikkhøgskolen i Wien og ledende europeiske kammermusikkfestivaler, ble NMHs studenter og lærere nå inkludert i utdanningen av det ypperste sjikt av unge kammerensembler i Europa. Gjennom dette samarbeidet fikk NMH etter hvert også mulighet til å bidra til at det ble utviklet et eget EU-finansiert samarbeidsprosjekt med AEC og ECMA-partnerne for å løfte samfunnsansvaret og den sosiale relevansen hos de dedikerte ECMA-ensemblene.

Kunstnerisk utviklingsarbeid

Det norske stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid ble opprettet i 2003 som en kunstnerisk parallell til et vitenskapelig doktorgradsprogram. Programmet hadde en klar kunstnerisk profil hvor sluttproduktet skulle være et kunstnerisk arbeid på høyt nivå ledsaget av refleksjon rundt prosess og resultat.

I årene 2008 til 2011 hadde NMH formannskapet i den nordiske konservatoriumsunionen ANMA. Til årsmøtet i København i 2010 innførte vi en ny ordning med en egen tematisk dag, og det første temaet vi satte på dagsorden var kunstnerisk utviklingsarbeid – eller artistic research, som er den engelske termen. Både direktør og president fra AEC ble invitert til dette møtet. Kanskje var det de gode prosjektpresentasjonene eller de triggende diskusjonene i etterkant som fikk AEC til å innføre en egen tematisk dag med artistic research som tema på sin kongress året etter. Tematikken ble videreført gjennom European Platform for Artistic Research in Music (EPARM), som AEC etablerte i 2012.

Diskusjonene på de følgende EPARM-møtene gjorde det nødvendig for AEC å tydeliggjøre sitt syn på artistic research. I tilknytning til et møte i AEC Council i 2013 ble kriteriene for kunstnerisk utviklingsarbeid i det norske programmet presentert. Det norske programmets tydelige kunstneriske profil falt i god jord og ble deretter brukt som et grunnlagsdokument for AECs White Paper on Artistic Research som ble publisert i 2015.

Tre år senere tok AEC initiativ til å samle de sentrale organisasjonene for alle felt av høyere kunstutdanning i Europa. De skulle enes om felles kriterier for artistic research og oppnå en godkjenning av dette som ny forskningskategori i OECDs Frascati-manual. Eirik Birkeland ledet fellesmøtene, mens direktør i AEC, Stefan Gies, ledet arbeidsgruppen. Til manges overraskelse ble det på kort tid oppnådd enighet på tvers av alle kunstfag. Dermed kunne The Vienna Declaration on Artistic Research publiseres i 2020, og en dialog med OECD om beskrivelse og plassering av artistic research i Frascati-manualen ble innledet.

Samordning i høyere musikkutdanning

I kjølvannet av den såkalte Bologna-erklæringen 1999 påtok AEC seg et ansvar for å samordne musikkutdanning på tvers av landegrensene og fremme mobilitet for studenter og ansatte innenfor høyere musikkutdanning. Utviklingen av felles gradssystem, studiepoengsberegning, karakterskala, kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål kom til å bli sentrale elementer i AECs «Polifoniaprosjekter».

Prosjektene ble gjennomført i tre puljer i årene 2004–14, og ble drevet fram gjennom en rekke arbeidsgrupper. NMH var en av institusjonene som var representert i flest grupper. Einar Solbu satt i arbeidsgruppen The Music Profession og Siw Graabræk Nielsen i Research in Music. NMH var også representert i alle gruppene som skulle utvikle læringsmål for høyere musikkutdanning: Bjørn Boysen for bachelorstudier og masterstudier og Harald Jørgensen for doktorgradsstudier. Da læringsmålene for alle tre syklusene ble revidert i 2017, satt Ingrid Maria Hanken i denne arbeidsgruppen.

Kunnskapsgrunnlag for høyere musikkutdanning

NMH har helt fra opprettelsen hatt mange ansatte med en spesialisert utdanningsfaglig kompetanse. Dette bidro til at høgskolen tidlig satte et sterkt fokus på utdanningskvalitet og pedagogisk kompetanseutvikling blant de ansatte, og på FoU rettet mot høyere musikkutdanning. Forskning om og for høyere musikkutdanning har vært et satsingsområde siden 1998, og NMH er blitt et internasjonalt ledende forskningsmiljø innenfor dette feltet.

Denne satsingen var en av hovedgrunnene til at NMH ble tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU) i 2013. Året etter ble CEMPE – Centre of Excellence in Music Performance Education opprettet. Senteret skulle være en katalysator for kunnskapsutvikling om undervisning og læring i høyere musikkutdanning.

NMH hadde allerede i sin søknad om å få opprette et SFU lagt vekt på å dele kunnskap med høyere europeiske musikkutdanningsinstitusjoner, og tok initiativ overfor AEC om å opprette en «platform for learning and teaching». I 2017 etablerte AEC en arbeidsgruppe for dette med CEMPEs leder, Jon Helge Sætre, som leder og Siri Storheim som studentrepresentant. Året etter etablerte CEMPE og AEC i fellesskap Platform for Learning and Teaching in Music Performance Education (LATIMPE). Plattformen var samtidig en integrert del av AEC sitt store prosjekt for Creative Europe, AEC-SMS Strengthening Music in Society (2017–21).

Samarbeidet mellom CEMPE og AEC leverte viktige bidrag til fornyelse av høyere musikkutdanning ved å løfte fram verdien av studentsentrert undervisning og samarbeidende lærere, FoU-basert undervisning og økt bruk av digitale hjelpemidler. I oppfølgingen av LATIMPE-prosjektet vurderer AEC nå å opprette en tilsvarende, permanent europeisk plattform.

Studentenes medbestemmelse

Mens studentrepresentasjon i styringsorganene har vært innarbeidet ved NMH og andre institusjoner i Nord- og Vest-Europa gjennom mange år, har dette vært fremmed for institusjoner i andre deler av Europa. I AEC har NMH vært en av pådriverne for å inkludere studenter på alle nivåer i organisasjonen og i medlemsinstitusjonene, og for å støtte etableringen av en egen studentorganisasjon for utøvende kunststudenter i Europa, European Performing Arts Students’ Association (EPASA), i 2022. Tidligere studentutvalgsleder ved NMH, Siri Storheim, var et sentralt medlem i flere av studentarbeidsgruppene i AECs regi.

I strategiplanen fra 2008 ble det lagt økt vekt på NMHs samfunnsansvar. Strategiplanens målsettinger ble blant annet fulgt opp gjennom inngåelse av en rekke samarbeidsavtaler med Kulturskolerådet, Rikskonsertene, profesjonelle korps, symfoniorkestre, festivaler og konsertarrangører.

I forlengelse av dette var det naturlig for Eirik Birkeland, som AECs president fra 2016, å arbeide for at også AEC og de europeiske medlemsinstitusjonene skulle ta et tydeligere samfunnsansvar og etablere et tettere samarbeid både med grunnopplæringen i musikk og med musikk- og kulturlivet. I AECs strategiske plan for 2016–23 fikk et aktivt og bredt samfunnsansvar en tydelig prioritet.

Strategien ble fulgt opp i praktisk arbeid, i en rekke EU-finansierte prosjekter og i et bredt samarbeid med andre organisasjoner innenfor utdannings- og kultursektoren. Et viktig gjennomslag ble oppnådd da EU i sitt økonomiske rammeprogram for 2021–27 vedtok å løfte fram kunst som en kjernekompetanse på linje med Science, Technology, Engineering and Mathematics. Det gamle akronymet STEM ble fra nå av hetende STEAM (A for Arts).

Sikring av utdanningskvalitet

NMH har en lang historie når det gjelder å arbeide systematisk med utvikling og sikring av utdanningskvalitet. Allerede i 1995 deltok institusjonen i et internasjonalt prøveprosjekt i EU-regi om utvikling av kvalitetssikringssystemer. Da AEC i 2007 skulle etablere et prosjekt for å utvikle godkjenningsordninger (akkreditering), meldte NMH seg som frivillig prøveinstitusjon.

Som ledelse lærte vi mye av denne gjennomlysningen av høgskolen og av ekspertkomiteens evalueringsrapport. AEC dro også nytte av de omfattende tilbakemeldingene som NMH ga etter prøveprosjektet, og tok disse med seg i sitt videre arbeid med å utvikle de formelle prosedyrene for akkreditering. Fire år senere etablerte AEC et eget byrå for kvalitetsutvikling og akkreditering, MusiQuE. Byrået har i årene etterpå fått en viktig rolle i høyere musikkutdanning, i tett samspill med AEC som medlemsorganisasjon. NMH har i disse årene bidratt med en rekke medlemmer til MusiQuEs ekspertkomiteer. Ingrid Maria Hanken deltar i arbeidsgruppen som nå reviderer kriteriene for akkreditering.

Kriterier for rangering

Ulike byråers rangering av høyere utdanningsinstitusjoner og fagfelt har gjennom årene fått store oppslag i pressen. Innad i institusjonene har disse rangeringene vært omdiskutert, ikke minst fordi kriteriene har vært lite transparente, oftest basert på renommé og forskningspublisering. Men fra 2014 har U-Multirank, godt støttet av EU, fått en stadig viktigere plass gjennom bruk av flere indikatorer og økt transparens. Så langt har høyere kunstutdanning ikke vært inkludert. Det har imidlertid vært et ønske både fra U-Multiranks side og fra mange medlemsinstitusjoner i AEC om å utvikle et system for tellekanter innenfor høyere musikkutdanning. Dette for å kunne konkurrere om budsjettildelinger på lik linje med andre fagområder. AEC satte derfor i gang et pilotprosjekt i 2015 for å utvikle indikatorer for musikkfeltet. Prosjektet ble gjennomført av en arbeidsgruppe med Eirik Birkeland som leder og Kjetil Solvik fra NMH som sekretær. Forslaget fra arbeidsgruppen ble prøvd ut i et eget pilotprosjekt og fikk i 2017 tilslutning av AECs generalforsmaling til å bli tatt i bruk. I ettertid har antallet institusjoner som ønsker å delta likevel vært for lavt til at U-Multirank har kunnet starte innhentingen av statistisk materiale.

For NMH har det likevel vært inspirerende å de tre siste årene bli rangert blant de ti beste utøvende kunstutdanningene i verden på en tradisjonell rangeringsliste: QS-World University Rankings for Performing Arts.

Internasjonalt toneangivende?

Disse eksemplene på NMHs engasjement inn mot AEC gjennom mange år mener vi viser hvordan høgskolen, sammen med gode allierte, på flere områder har bidratt til å sette dagsorden i det europeiske utdanningssamarbeidet. Vi vil også hevde at NMH har bidratt til å påvirke selve organisasjonen AEC, slik at den i økende grad er blitt en pådriver for utvikling og fornyelse.

Forhåpentlig vil våre europeiske kolleger i dag kunne nikke både gjenkjennende og anerkjennende til vår visjon fra 2008: NMH – internasjonalt toneangivende.