Sammendrag
Gjentakelse er et sentralt fenomen i musikkterapipraksis. Vi gjentar sanger, rytmer, kroppslige uttrykk og verbale fraser, innenfor en sesjon eller over lengre tid. Gjentakelse kan også oppfattes både positivt og negativt: Vi kan forbinde det med begrep som forutsigbarhet og stabilitet, eller vi kan assosi-ere det med noe fastlåst og rigid. En forståelse av gjentakelse burde stå sen-tralt i musikkterapi. I faget er det likevel forsket lite spesifikt på gjentakelse. Det er behov for å sette ord på, utforske og nyansere forståelser av dette grunnleggende fenomenet, noe som nettopp er formålet med denne studien.
Forskningsspørsmål
I studien stilles følgende forskningsspørsmål: Hva innebærer gjentakelse i musikkterapi?
To underspørsmål utdyper dette: Hvilke funksjoner kan gjentakelse ha i musikkterapipraksis? Og: Hva kjennetegner henholdsvis god og dårlig musikkterapeutisk gjentakelse?
Disse spørsmålene blir utforsket på tvers av praksisområder i en kvalitativ instrumentell multippel casestudie bestående av tre case: musikkterapi med en eldre person med demens, med et barn med autisme og med en voksen person med en schizofrenilignende diagnose.
Det empiriske materialet inkluderer videoobservasjon av musikk-terapisesjoner og intervju med de involverte musikkterapeutene. Hver case ble analysert for seg før en kryssanalyse av casene.
Funn
Viktige funn i studien er hvordan gjentakelse skaper en ramme og form for struktur, både på tvers av og innad i sesjoner. Slike gjentakelser skaper tyde-lighet, forutsigbarhet og oversikt. Dette kan fremme forståelse, deltakelse, spontanitet og humor. Det kan skape kontinuitet, opplevelse av sammen-heng og følelse av trygghet. Men gjentakelse innebærer ikke kun slike posi-tive sider. I avhandlingen diskuterer jeg også hvordan gjentakelser kan være rigide eller en form for selvstimulering som kan stenge for nye opplevelser. Gjentakelse kan også oppleves som en tvangstrøye og fremme kjedsomhet.
Ph.d.-avhandlingen
Tittel: Gjentakelse i musikkterapi: en kvalitativ instrumentell multippel casestudie.
Avhandlingen er en monografi, og den er tilgjengelig i NMHs vitenarkiv Brage.
Avhandlingen er skrevet på norsk.
