Bendik Fredriksen: Musikklærere som forlater musikkrommet

Fagområde: Musikkpedagogikk

Sammendrag

Bakgrunnen for denne avhandlingen er en utfordring mange land deler: mangel på kvalifiserte musikklærere. 38 % av musikklærerne (det vil si lærere som underviser i musikk) i grunnskolen mangler formell kompetanse i musikk, og bare 8 % har mer enn ett år med musikkutdannelse (Lagerstrøm et al., 2014). I tillegg til å rekruttere nye lærere er det viktig å beholde de som allerede underviser. Forskning fra Norge og andre land peker på en rekke faktorer som forårsaker frafall blant musikklærere: lav selvtillit på grunn av manglende musikalske og/ eller pedagogiske ferdigheter, støy, høy arbeidsbelastning, manglende rom og utstyr, lav status, lite støtte og profesjonell isolasjon.

Forskningsspørsmål

Formålet med denne avhandlingen er å utforske og belyse faktorer som fører til frafall fra musikkundervisning i den norske grunnskolen, og i tillegg bidra til kunnskap om hvordan det oppleves å undervise i musikk i skolen. Forskningsspørsmålet bak undersøkelsen er:

Hvorfor slutter lærere å undervise i musikk?

Materiale og metode

Det empiriske materialet består av semistrukturerte intervjuer med sju erfarne lærere som helt eller delvis har sluttet med å undervise i musikk. Intervjuene ble transkribert og kodet for videre analyse. Flere av faktorene som forårsaker musikklærerfrafall gjelder også lærere generelt, og ved å intervjue denne gruppen lærere settes fokus på musikkfaget og musikkundervisningen, i stedet for undervisning i seg selv, ettersom de fleste fremdeles jobber som lærere. Det er allikevel et mål med avhandlingen å beskrive musikklærerne som en del av skolen som helhet, og i dialog med den bredere skoleforskningen. En annet sentralt aspekt ved bakgrunnen for avhandlingen er forskerens egen bakgrunn, som musikklærere som valgte å redusere musikkundervisningen til fordel for andre fag.

Teoretisk rammeverk

Det teoretiske grunnlaget består av to retninger, hermeneutikk og performance-teori, som direkte angår hver sin analytiske tilnærming, henholdsvis narrativ analyse og diskursanalyse. Den filosofiske hermeneutikken til Gadamer (2004b) gir et språk for å redegjøre for forskerens forforståelse og informantenes erfaringer, samt de overgripende epistemologiske mulighetene og begrensningene. Den narrative analysen består hovedsakelig av konstruksjon av narrativer basert på intervjuene, og en påfølgende diskusjon som dreier seg rundt tre tematiske grupper: tidligere forskning på musikklærerfrafall, karriereutvikling (Huberman, 1989; Huberman et al., 1993; Sikes, 1985) og Kelchtermans’ «personal interpretative framework» (Kelchtermans, 1993, 1996, 2009b).

Funn

Funnene i studiene bekrefter mye av den tidligere forskningen, og viktige årsaker til informantenes valg om å redusere musikkundervisningen er fysisk belastning, stor arbeidsmengde, vanskeligheter med klasseledelse, manglende rom og ressurser, og lite støtte, i stor grad på grunn av lav status. Musikkfaget har aldri hatt høy status, men med vendingen mot performativitet har den lave statusen blitt reartikulert. Økende vektlegging av basisfagene, grunnleggende ferdigheter og testing, har plassert musikkfaget og kunnskapen det innehar på ytterkantene av skolen. Mange musikklærere opplever i tillegg den økte vektleggingen av vurdering som særlig utfordrende.

Ph.d.-avhandlingen

Tittel: Leaving the Music Classroom. A study of attrition from music teaching in Norwegian compulsory school.

Avhandlingen er en monografi, og den er skrevet på engelsk.

Avhandlingen er tilgjengelig i NMHs digitale vitenarkiv.