Sammendrag
Studien utforsker relasjoner mellom ungdommer og musikkterapeuter i barnevernet. Studier og rapporter om ungdommers erfaringer med å leve på barnevernsinstitusjoner og i fosterhjem vektlegger verdien av sterke relasjoner mellom ungdommer og voksne omsorgsgivere. Ungdommene trenger voksne som hører på dem og bryr seg om deres velvære, men utfordringer rundt manglende stabilitet i bosituasjon og de komplekse relasjonelle behovene til ungdommene kan gjøre det vanskelig å etablere slike relasjoner. For musikkterapeuter som jobber med ungdom i barnevernet er etablering og utvikling av en trygg relasjon derfor et sentralt fokus. Likevel har det hittil vært lite forskning dedikert til å utforske hvordan ungdommer i barnevernet og musikkterapeuter etablerer og utvikler
relasjoner gjennom musikkterapi.
Målet med studien er å oppnå en større forståelse av hvordan ungdommer og musikkterapeuter i barnevernet opplever og snakker om deres relasjon. Seks ungdommer som bor på institusjon eller i fosterhjem og deres musikkterapeuter har blitt intervjuet i dyader, og intervjuene har blitt analysert med en todelt tilnærming. Den første delen er en hermeneutisk fenomenologisk tematisk analyse som har som mål å utforske ungdommenes og musikkterapeutenes opplevelse av deres relasjon. Syv tema har blitt utviklet gjennom en abduktiv prosess, hvor fenomenologisk teori brukes som inspirasjon for tolkning av det empiriske materialet. Fire av disse temaene fokuserer på hvordan informantene opplever følelsene som oppstår i relasjonen, og de tre andre temaene fokuserer på opplevelser av deres samhandlinger. Den andre tilnærmingen er en diskursorientert tematisk analyse som utforsker diskursive mønstre i hvordan informantene prater om relasjonene, med en utdypende utforskning av hvordan informantene diskuterer og bruker begrepene ‘musikk’, ‘terapi’ og ‘relasjon’.
Resultater
Resultatene fra de to analysene viser blant annet at ungdommene identifiserer følelser av ‘ektehet’, forståelse, aksept og respekt for det private i relasjonene – følelser som mangler i andre relasjoner med voksne omsorgspersoner, ifølge dem selv. Alle informantene understreker verdien av trygghet, men de opplever også et behov for å bryte vekk fra det trygge gjennom å gjøre utfordrende aktiviteter. Andre funn viser at dyadene gradvis utvikler en egen måte å snakke om og forstå relasjonen deres. Samtidig beskriver informantene deler av relasjonen på svært forskjellige måter. Dette er spesielt tydelig i diskusjoner rundt musikk og begrepene ‘terapi’ og ‘terapeut’.
Basert på funn fra begge analysene foreslår Fuhr at ungdommene og musikkterapeutene opplever og snakker om deres relasjon som noe som skaper unike relasjonelle muligheter. I de første fasene av relasjonen er disse mulighetene begrenset, da dyadene starter den musikkterapeutiske prosessen med å fokusere på aktiviteter som er kjente for ungdommene. På dette stadiet står følelser som autentisitet, normalitet og trygghet i fokus. Derfra utvikler relasjonen seg på to måter. På ett nivå, så utvikler ungdommene og musikkterapeutene en implisitt forståelse av hverandre og relasjonen. På et annet nivå, så utvikler relasjonen seg gjennom samhandlinger preget av kreativitet og sårbarhet, som musikklytting, fremføring, samspill og samtale. Disse aktivitetene er øyeblikk hvor ungdommene og musikkterapeutene åpner seg for hverandre, for musikken, og i noen tilfeller, for et publikum. De to nivåene av relasjonell utvikling henger sammen: gjennom å oppnå en større forståelse av hverandre så kan dyadene utvikle seg selv og relasjonen videre – og nye muligheter for samhandling åpner seg. Gjennom å utfordre seg selv og hverandre i kreative aktiviteter oppnår ungdommene og musikkterapeutene en større forståelse av hverandre, hvilket leder til en økt følelse av trygghet i relasjonen.
Sett i lys av diskusjoner i barnevernsfeltet foreslår Fuhr at musikkterapeuter kan være en del av større støttenettverk for ungdommer i barnevernet, og at de kanskje kan tilby former for trygghet og støtte som ungdommene ikke opplever i andre settinger og relasjoner. Funnene viser også at musikkterapeuter i barnevernet kan nå ungdommer som er skeptiske til terapi og psykisk helsevern, ettersom de tilbyr et opplegg som blir opplevd som hjelpsomt, men ikke nødvendigvis som ‘terapi’. Videre trengs det mer forskning på ungdommers opplevelse av relasjoner i musikkterapi, da denne studien kun gir innsikt i noen få informanters opplevelser.
Ph.d.-avhandlingen
Avhandlingens tittel: "I don't think of you as a therapist, you know": exploring relationships between adolescents and music therapists in the child welfare services.
Avhandlingen er en monografi, og avhandlingsspråket er engelsk.
Avhandlingen er tilgjengelig i NMHs digitale vitenarkiv.
